Innenfor estetikk har Melanotan-II fått betydelig oppmerksomhet for sin evne til å indusere melaninproduksjon og gjøre huden mørkere. Tallrike studier har fokusert på å evaluere dens effektivitet og sikkerhet når det gjelder solbeskyttelse og kosmetisk bruk. Kliniske studier indikerer at Melanotan-II kan øke hudens melaninnivå uavhengig av ultrafiolett (UV) eksponering, og dermed øke hudens motstand mot UV-stråling og redusere risikoen for solbrenthet og hudkreft. Bruken innebærer imidlertid potensielle risikoer, for eksempel ujevn hudpigmentering og en mulig-men ennå ikke fullt etablert-risiko for hudkreft. På det medisinske området har Melanotan-II vist terapeutisk potensial for visse tilstander.
For eksempel, hos pasienter med lysfølsomhetsforstyrrelser (som erytropoetisk protoporfyri), lover økende melaninnivåer i huden for å lindre lysfølsomhet og forbedre symptomene. Videre blir Melanotan-II undersøkt som en potensiell behandling for seksuell dysfunksjon; noen kliniske studier tyder på at det kan forbedre mannlig erektil dysfunksjon og lav libido hos kvinner, selv om det kreves ytterligere -langsiktige kliniske studier i stor skala- for å definitivt fastslå effektiviteten og sikkerheten. I mellomtiden utforsker forskere aktivt strukturell optimalisering av Melanotan-II, ved å modifisere aminosyresekvensen for å utvikle analoger med forbedret aktivitet, sikkerhet og spesifisitet.